Kryštof Bernat sto lenge mellom to verdener. På den ene siden musikk — han skrev dusinvis av sanger og samarbeidet med internasjonale produsenter. På den andre siden skriving — han startet flere bøker og var fascinert av dramatisk teori. Men verden rundt ham presset ham stadig til å velge: musiker eller forfatter. «Jeg følte et enormt press som økte år for år. Jeg trengte en løsning,» sier Kryštof. Så begynte han å eksperimentere. Først bare for seg selv — han kombinerte musikken sin med farens malerier til små multimediefortellinger. Noe manglet, så han la til tekst. Snart oppdaget han at når teksten er presist timet til musikken, kan den fremkalle langt sterkere følelser. Gradvis innså han at det ikke bare handlet om hans personlige kunstneriske uttrykk. Hvem som helst kan lære denne formen for fortelling — hvis de får de riktige verktøyene. Slik ble Wizionary til.
